ok så dette kommer til å høres ut som om jeg skryter, men jeg lover at det er det motsatte. 400 leetcode-problemer. fire måneder. jeg hadde et regneark med kolonner for topic tag, solve time, first attempt yes or no, og jeg fargekodet hele greia grønn når jeg fikk en riktig. 85 prosent acceptance rate på mediums. jeg pleide å åpne det før jobb og bare se på det, og når jeg skriver det nå skjønner jeg hvor fullstendig gal den oppførselen var lol. uteksaminert i 2024, elendig marked, Blind og reddit skrek begge 300 til 500 minimum for å få et FAANG-tilbud. jeg overskyter alltid mål, så da ble det 400. to mediums før jobb hver dag, én hard etter middag, alt loggført.
i måned tre var jeg rundt 280 og stressa. passerte 400 på slutten av måned fire, og morgenen før Google onsite satt jeg der og så på 400 grønne rader og tenkte ikke en sjanse for at jeg stryker dette. total selvtillit. egentlig vrangforestilt selvtillit.
så sender Marcus melding tre dager etter avslaget mitt. sier han kom inn hos Meta. jeg sier gratulerer, hvor mange tok du. han sier 150. jeg la telefonen med skjermen ned på kjøkkenbenken og svarte ham ikke på to hele dager fordi jeg ikke ante hva jeg skulle si. jeg gjorde tre ganger så mange, ble avvist, og denne fyren er på vei til Menlo Park. jeg får fortsatt dårlig samvittighet for at jeg ghostet ham egentlig, han fortjente ikke det, jeg var bare et ganske mørkt sted mentalt da.
avslagseposten sa "strong on coding fundamentals but could not extend solutions past the initial approach." recruiter-venner har senere fortalt meg hva det betyr på vanlig språk. han løste lærebokversjonen fint og frøs helt da vi endret én eneste constraint. én.
phone screen var fin. sliding window, tok en edge case, åtte minutter, whatever, den delen betyr egentlig ikke noe. runde én, grafproblem, fint. runde to er den som ødela alt, og jeg må forklare nøyaktig hva som skjedde fordi det endret hvordan jeg tenker om alt dette. tre-spørsmål. kjente det igjen fra noe jeg løste omtrent en uke før, så jeg skrev koden fort, hadde det lille smilet i ansiktet, intervjueren så det sikkert også. så sier hun ok kult, nå har treet ditt en milliard noder og ingenting av det får plass i minnet.
hjernen min låste seg. satt der og ble varm i ansiktet mens jeg stirret på kode jeg hadde skrevet for tretti sekunder siden og plutselig ikke engang klarte å forklare for meg selv. gjennom fire hundre problemer på det vakre regnearket mitt tenkte jeg aldri én eneste gang, ikke én, på hva som skjer når data ikke får plass i RAM. leetcode-dommeren antar at alt får plass. alltid. hvert eneste problem. jeg trente i fire måneder på den antakelsen, og Google stilte det ene spørsmålet leetcode aldri gjør, og jeg hadde ingenting lol.
jeg ringte til slutt Marcus etter at jeg ghostet ham, og den samtalen endret ærlig talt alt. han løste kanskje bare 50 unike problemer. femti. men han gikk aldri videre fra dem. løste det med et array, så blir input en stream, så trenger du concurrent access, så må du flippe fra å optimalisere tid til å optimalisere plass. de samme femti problemene muterte om og om igjen til han kunne håndtere hva enn noen kastet på ham. han sa at han fant en blogg som gikk gjennom omtrent 200 FAANG interview write-ups, og at hovedpoenget var at intervjuere endrer constraints midt i problemet i omtrent 80 prosent av rundene. follow-up-spørsmål. akkurat det jeg hadde null trening på gjennom alle de 400 leetcode-løsningene mine. bokstavelig talt null. løste det, grønn check, scroll videre til neste. som å trene til en kamp ved å slå på en sekk som ikke kan slå tilbake, og så lure på hvorfor et ekte menneske legger deg rett ned.
Jake fikk Google med rundt 180. en annen venn gjorde 120, men brukte en hel måned på system design og behavioral-greier. jeg gjorde 400 og fikk avslagseposten. det finnes ingen sammenheng mellom rått antall og om du står, når du først er forbi kanskje hundre skikkelig gjennomførte problemer, blir det noe helt annet enn det reddit får deg til å tro.
sluttet å gjøre nye problemer etter den samtalen. hentet ut 50 fra listen over løste oppgaver, og Marcus gikk på zoom med meg to ganger i uka og knuste meg fullstendig. minnet er begrenset nå, hva gjør du. dette må kjøre på tvers av tre regioner, hva endres. duplikater overalt, og koden din antar unike verdier. jeg fortsatte å feile på ting jeg allerede hadde grønn check på, og det var genuint ydmykende den første uka, men det er visst hele poenget. jeg pugget også to uker med system design, som jeg fullstendig hoppet over under grinden fordi jeg satt og stirret på leetcode-tallet som om det var GPA-en min eller noe. Google vekter system design likt med coding. jeg ga bort all den prep-tiden for penere formatering i et regneark. når jeg ser tilbake burde jeg ha balansert interview preparation på tvers av alle rundetyper helt fra starten.
på forsøk nummer to hadde jeg InterviewMan kjørende under selve samtalene. mikrofonen plukker opp samtalen og kaster små hint på et overlay ingen i samtalen kan se. follow-up-hintene var alt, intervjueren endrer en constraint, og i stedet for død stillhet hadde jeg noe å dra i. tolv dollar i måneden, og jeg holdt nesten på å le av prisen når jeg tenkte på hva fire måneder med solo-grinding kostet meg i tid. det fungerte bare fordi jeg hadde gjort dybdegreia med Marcus først, hint er bare tilfeldige ord hvis du ikke har nok kontekst til å skjønne dem.
to tilbud. seks uker. null nye leetcode-problemer. står fortsatt på 400 på profilen min, og det tallet betyr ingenting for meg lenger. de femti jeg faktisk gikk dypt på, det var de som bar meg gjennom. hvis du sitter på hundre akkurat nå og får panikk over å komme deg til tre hundre, bare stopp og gå tilbake. begynn å endre på problemene du allerede har løst. det er det de faktisk tester for, og nesten ingen gjør det.
Ready to Ace Your Next Interview?
Join 57,000+ professionals using InterviewMan to get real-time AI assistance during their interviews.
