Ok, altså 35%. Det var tallet som ødela uka mi. I en Fabric-studie med over 50 000 personer jukset 35% av kandidatene med AI innen desember 2025, opp fra 15% bare seks måneder tidligere. Jeg fant tallet rundt ett natt til onsdag mens jeg prøvde å bevise at en tidligere kollega tok feil. Han leder ansettelser i et SaaS-selskap med kanskje 400 ansatte og hadde sendt meg dette: «Jeg tror en tredel av kandidatene mine får AI-hjelp mens intervjuet pågår, og jeg klarer bokstavelig talt ikke å se hvem.» Jeg svarte at det ikke kunne stemme. En tredel hørtes helt vilt ut. Det viste seg at han stort sett hadde rett.
Dermed havnet jeg i et månedslangt kaninhull og dro fram all statistikk jeg kunne finne om AI-juks i jobbintervjuer. Jeg tok bare med tall som hadde ordentlige kilder, for artikkel etter artikkel skrev «studier viser» uten å lenke til noe som helst, haha. Jeg fant ingen steder som hadde samlet alt. Da får dette være forsøket mitt.
Tilbake til Fabric. De gjorde en grundigere studie av nesten tjue tusen intervjuer. Like under 40% av kandidatene ble flagget. For tekniske stillinger lå tallet nærmere halvparten, i salg omtrent en tidel. Forskjellen var altså rundt 4x. Kandidater på juniornivå med null til fem års erfaring jukset nesten dobbelt så ofte som seniorene. I en tråd på r/recruitinghell forrige måned skrev en ansettelsesleder at mange nyutdannede ikke engang ser på det som juks.
Det høres egentlig ganske troverdig ut. En annen i tråden sammenlignet det med å bruke kalkulator på en matteprøve. Den sammenligningen hadde fått ansettelsesledere til å gå fra konseptene, haha.
Tallet som skremte ansettelseslederen mest, var 61%. Av dem som jukset, fikk 61% høyere poengsum enn beståttgrensen på 7.0 og ville gått videre til neste runde dersom ingen oppdaget det. Med andre ord kommer mer enn halvparten av dem som får AI-hjelp, gjennom. Bedriftene oppdager dem senere, når personen rakner den første måneden, eller så oppdager de det aldri. Kan noen av disse 61% faktisk være flinke folk som bare ville ha en fordel? Kanskje. Men prestasjonsdataene peker en annen vei.
Ready to ace your next interview?
InterviewMan gives you real-time AI answers during live interviews — undetectable on Zoom, Meet, and Teams.
Try InterviewMan FreeHan fortalte om en person teamet hans ansatte i fjor, som falt helt sammen i første sprint. Det tok tre måneder å få vedkommende ut. Og dette er ikke en løsrevet enkelthistorie. De direkte kostnadene ved én feilansettelse i en ingeniørstilling med årslønn på hundre og femti tusen dollar ligger på 30 til 150% av inntekten det første året. Minst femti tusen, og stillinger bruker i snitt 42 dager på å bli besatt før prosessen må starte på nytt. Femti tusen og 42 dager fordi noen hadde ChatGPT hviskende i øret under en systemdesignrunde, haha.
Jeg spurte hvordan han mente folk klarte dette, og det hadde Fabric også undersøkt. Nesten halvparten brukte verktøy laget for formålet, blant annet Cluely og Interview Coder. En tredel hadde ChatGPT i stemmemodus på en annen enhet. Like under en femdel byttet fane eller brukte en ekstra skjerm, mens direkte hjelp fra et annet menneske bare sto for 3%, nærmest en avrundingsfeil.
Jeg følger med i en Slack-kanal for cybersikkerhet, og en person der sammenlignet utviklingen med phishing. Før kom det amatørmessige e-poster, nå kan organiserte byggesett kjøpes på nettet. På samme måte blir også det enkleste nivået av intervjujuks stadig bedre.
Det blir enda tydeligere når samme kandidat har vært gjennom flere intervjuer. Nesten halvparten jukset ikke en eneste gang, og det er jo greit. Omtrent en firedel valgte etter situasjonen, nesten som om de slo mynt og kron den dagen. Så kommer de siste 30%. De jukset i hvert eneste intervju de deltok i. Da er det ikke lenger snakk om å prøve noe én gang, det er blitt vanlig praksis. Det var nettopp dette ansettelseslederen tenkte på da han skrev til meg den kvelden og nevnte en tredel av kandidatene sine.
Karat oppdaget fem ganger så mye juks i løpet av to år, og det stemmer ganske godt med tallene fra Fabric. Nå mistenker nesten seks av ti ansettelsesledere at kandidater bruker AI under direkte tester for å gi inntrykk av ferdigheter de ikke har. Dessuten mente 62% at jobbsøkerne er flinkere til å late som enn rekruttererne er til å avsløre dem.
Jeg måtte lese de 62 prosentene en gang til før jeg sendte dem til den samme tidligere kollegaen. Det ble stille en liten stund. «Ja, det høres omtrent riktig ut», svarte han. I en annen undersøkelse innrømmet 71% av dem som nylig hadde søkt jobb, at de hadde jukset i ansettelsesprosessen. Det kunne være alt fra å google et svar til å bruke en hel AI-generator.
En teknologileder fortalte at 80% brukte en LLM på kodeprøven øverst i trakten, selv om kandidatene hadde fått klar beskjed om at det ikke var lov.
Også tidspunktet har noe å si, og her blir tallene nesten litt morsomme. På søndager var andelen høyest, 47.1%. De andre ukedagene lå mellom 35 og 40%. Det er lett å forstå hvorfor søndag skiller seg ut. Folk er hjemme i helga, og ingen følger med. En person i Slack-kanalen for cybersikkerhet kalte det «juksedag på mer enn én måte». Jeg lo, det skal jeg innrømme. Tallet i starten av artikkelen var 35%, men på søndager er det 47%, altså nesten halvparten.
Gartner tror at 25% av alle kandidatprofiler vil være fullstendig oppdiktet innen 2028. Det er én av fire. Da ansettelseslederen leste dette, spurte han: «Så nå må jeg også lure på om personen i det hele tatt finnes?» Ja, det er faktisk dit vi er på vei.
Deepfakes vokser også raskt. I en undersøkelse fra midten av 2025 svarte 17% av HR-lederne at de hadde støtt på deepfake-teknologi i et videointervju. Det ble registrert 179 slike hendelser bare i Q1 2025, som er flere enn i hele 2024. AI-baserte deepfake-svindler økte med 700% i 2025. I USA ble tapene etter denne typen svindel tredoblet, fra 360 millioner til 1.1 milliarder dollar.
En rekrutterer jeg jobbet med tidligere, hadde et videointervju med en kandidat forrige måned. Hun syntes lyset i ansiktet til kandidaten ikke stemte helt med rommet bak, men hun kunne ikke bevise noe. Det var bare merkelig.
Det finnes nå over tjue AI-verktøy for jobbintervjuer på markedet, fra nettleserutvidelser til skrivebordsapper. Prisene går fra tolv dollar i måneden for InterviewMan med årsabonnement til to hundre og nittini for Interview Coder, som bare dekker koderunder. Cluely-lekkasjen i midten av 2025 eksponerte 83 000 brukere, også hvilke intervjuer hver enkelt hadde brukt verktøyet i, etter at hackere fant et administratorpassord i et offentlig GitHub-repo. Det gjorde mange urolige.
For ordens skyld, jeg jobber med InterviewMan. Det viktigste for oss er om et verktøy beskytter dataene dine eller lar deg i stikken. InterviewMan kjører som en skrivebordsapp og ikke som en nettleserutvidelse, så den dukker ikke opp i logger fra overvåkingsverktøy. 57 000 personer bruker den, den har 4.8 stjerner fra 257 vurderinger, over tjue skjulte funksjoner, og koster tolv dollar i måneden med årsabonnement. Blant alle disse brukerne finnes det ikke én eneste bekreftet rapport om at verktøyet er blitt oppdaget på noen overvåket plattform.
Ready to Ace Your Next Interview?
Join 57,000+ professionals using InterviewMan to get real-time AI assistance during their interviews.
